Nyheter

Mats og Axel etterforsker – Last mile

mars 23, 2021 Nyheter

Last mile er et begrep som har blitt mer og mer populært de siste årene. Nettbutikkene kjemper for å kunne tilby nye Last mile-alternativer til kundene sine. Risikokapitalselskaper leter etter nye Last mile-transportører å investere i. Forbrukerne lurer på hva Last mile er. Så før vi gir oss i kast med en analyse omkring hvordan fremtiden ser ut for Last mile, er det nok på sin plass å se nærmere på definisjonen. Wikipedia definerer Last mile som «den siste strekningen av en reise som består av forflytning av mennesker og varer fra en transporthub til sin endelige destinasjon». Man kan også lese at begrepet opprinnelig kommer fra telekommunikasjon, der det handlet om den siste milen med kabel som går frem til et hus, den som var den absolutt dyreste siden den bare ble brukt av én husholdning. Eller rettere sagt de siste 1609 meterne, siden det handler om en engelsk mil. Men når man snakker om Last mile innenfor levering, er det jo faktisk riktigere å snakke om en norsk mil, siden det ikke er så mange som bare har drøyt en og en halv kilometer til nærmeste godsterminal …

Last mile handler altså om hvordan pakken din skal komme fra terminalen og hjem til deg. Det betyr altså at levering til utleveringssteder og pakkebokser ikke er Last mile, siden det faktisk er du som sluttforbruker som blir transportør den siste milen. For hvis vi skal være litt strenge, finnes det egentlig bare én leveringsmåte, nemlig levering helt hjem. Alle pakker skal jo til slutt hjem til deg på en eller annen måte, og enten er det du eller så er det transportøren som frakter pakken den siste milen.

Last mile er viktig, men vi må ikke glemme First og Middle miles.

Men finnes det egentlig noen rendyrkede Last mile-transportører? Er det slik at Last mile-transportører ganske enkelt er transportører som utfører hjemlevering? Omtrent som at ruccola bare er et litt morsommere navn på den hederlige norske sennepskålen? Og hvorfor fokuseres det så mye på den siste milen?

Det som møter oss forbrukere, det vil si hvordan vi kan velge et leveringsvindu og hvordan vi i sanntid kan holde oversikt over hvor mange stopp det er igjen før det er min tur, er selvfølgelig viktig. Men for å være dyktig på Last mile-transport, kan man ikke glemme First mile. Og milene mellom dem. For å kunne levere raskt og presist til sluttforbrukeren, gjelder det for transportørene å hente varene fra nettbutikken på riktig tidspunkt. Gjerne så sent som mulig slik at kunden kan handle så sent som mulig. Og kanskje flere ganger per dag for å la nettbutikken få en jevnere flyt på lageret. Men også for å kunne få en rask og effektiv håndtering på terminalen.

Nettbutikkene optimaliserer sine plukke- og pakkerutiner etter den «cut-off»-tiden som transportøren har. De nettbutikkene som er flinke til dette, viser tidsfristen for når du som forbruker senest kan legge inn bestillingen din for å få et bestemt leveringsvindu, på nettsidene sine. Se for eksempel på Apotea, som på sine nettsider tydelig viser dette slik at du som forbruker kan planlegge kjøpene dine opp mot den leveringsmåten du vil ha. Bestill før klokken 15.00, så får du leveransen hjem på døren i kveld med transportør «X».

Samtidig gjelder det å ikke kjøre for mange og for lett lastede transporter, det er ikke bærekraftig verken for miljø eller økonomi. Å la transportørene hente halvfulle varebur er ikke bra for nettbutikken. First og Middle miles er minst like viktige for å skape en god kundeopplevelse og samtidig lønnsomhet for alle involverte.

Hvordan ser fremtiden ut for Last mile-transportører? Og er det noen forskjell på Last mile og hjemlevering?

La oss først gå tilbake om spørsmålet om det finnes noen Last mile-transportører som bare håndterer den siste milen? Nja, det er litt vanskelig å finne i Sverige. Urb-It gjorde et forsøk med å selge leveranser fra utleveringssted hjem til privatpersoner, men det var vanskelig å gjøre det lønnsomt. Det som var spennende med Urb-It, var at leveringen ikke bare komme hjem til deg, men til det stedet der du faktisk befant deg, f.eks. på en benk i parken eller en bussholdeplass eller en T-baneperrong! Et stort drosjeselskap lovte også for noen år siden at de ville kunne kjøre den siste milen med drosjene som likevel var ute og kjørte i byen. Dessverre ble prisen for høy, og det var vanskelig å gjøre det lønnsomt. Andre leverandører vil sikkert prøve seg på denne nisjen, siden mange forbrukere foretrekker hjemlevering, mens mange mindre nettbutikker bare har mulighet til å tilby levering til et utleveringssted, siden dette vanligvis er billigere. Vi kan jo allerede i dag få mat levert hjem fra restauranter innen 20–40 minutter til en rimelig pris. Utfordringen er bare å kunne gjøre det i tilstrekkelig stor skala slik at det går an å gjøre det lønnsomt som transportør.

Men hvis vi ser bort fra meningsløse diskusjoner om hva som egentlig er forskjellen på Last mile og hjemlevering, er det ikke til å stikke under en stol at det har skjedd veldig mye innenfor hjemlevering de siste årene. Det er jo ikke lenge siden hjemlevering betydde at man fikk en krøllete rosa lapp i postkassen med en tekst i nærheten av «Vi prøvde å levere hjemme hos deg, men du var ikke hjemme, så nå ligger pakken din på en terminal på flyplassen. Velkommen dit!». Hjemlevering har på kort tid gått fra å være noe som bare var forbundet med problemer, til noe av de enkleste måtene å få noe levert på. Men hva vil skje med hjemleveringen de nærmeste tre årene? Vi har ikke tenkt å gi noen svar, men sette opp en liste med spørsmål som det kommer til å bli spennende å følge med på:

  1. Når kommer de nye Last mile-transportørene å begynne å gå med overskudd? De nye aktørene som har startet opp, går fortsatt med tap og er avhengige av risikokapital. Vil de lykkes med å finne en langsiktig lønnsom forretningsmodell?
  2. Vil alle transportører fortsette å konkurrere på de samme leveringsrutene? Eller vil vi, med tanke på bærekraft, tvinges til å vedta lover som begrenser antallet vare-/budbiler i gatene våre?
  3. Finnes det en risiko for at Amazon på sikt begynner å eie distribusjonen selv, slik de allerede gjør i andre land, og hva betyr det i så fall for transportørene? Vil vi se at flere aktører begynner å slå seg sammen for å bli mer konkurransedyktige?

Med disse funderingene ønsker Mats og Axel en fortsatt hyggelig netthandelsuke!

Mats og Axel etterforsker – Last mile